Når vi går ut av havna vestover, passerer vi Fatares, en lang strand av grus og sand noen kilometer fra sentrum, Parajola-batteriene og El Portús. Rett overfor ligger Isla de las Palomas, en holme for sjøfugl. Bortenfor reiser Cabo Tiñoso seg, oppkalt etter trærne som sett fra havet farger skråningene mørke. På toppen vokter de enorme kanonene i Castillitos-batteriet fortsatt.
Fra Isla Plana til Cala Mojarra, og innenfor 500 meter rundt Isla de las Palomas, er havet marinereservat. Blant neset innskjæringer gjemmer La Salitrona seg, en bitteliten vik med gyllen sand som man når etter en tung tur til fots eller ved å ankre utenfor, slik vi gjør. Mot øst, forbi Escombreras, er El Gorguel en vik med stein og klart vann på vei mot Portmán.
Vest for neset, ved La Azohía, ligger Cala Cerrada: rundslipte steiner, turkist vann og enger av posidonia, med Cala Abierta like ved. Fjellet her er ikke vulkansk, men kalkstein, foldet da den afrikanske og den eurasiske platen kolliderte og presset opp De betiske fjellene av sedimenter fra det gamle Tethyshavet; derfor er neset fullt av grotter og rødlige stup. Vulkanene ligger på den andre siden: for rundt sju millioner år siden etterlot utbruddene Mar Menors øyer, Isla Grosa, El Carmolí og Cabezo Beaza, og de yngste basaltene i Campo de Cartagena er omkring 2,6 millioner år gamle. Fra det samme vulkanske beltet, fra Cabo de Gata til Cartagena, kom malmene i gruvefjellene ved La Unión.
Foto: Werner Wilmes · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons
«Ingen strandbarer, ingen parasoller: denne kysten viser seg bare ordentlig fra vannet.»
- Marinereservatet Cabo Tiñoso
- Isla de las Palomas, fuglefristed
- Viker bare til fots eller med båt
Ta båten hit: Leie båt med skipper i Cartagena


